Går Covid-19 utover annen behandling?
Forberedelser for mulig økt trykk og behandlingen av koronapasienter vil i en periode gå utover normal drift på alle sykehus, påpeker Katarina Zak Stangeland, leder i Hudlegeforeningen NFDV.
I fjor høst overtok Katarina Zak Stangeland ledelsen i styret for Norsk forening for dermatologi og venerologi (NFDV) – eller Hudlegeforeningen. Utfordringene rundt pandemien, kan også føre til konsekvenser for behandling av hudsykdommer.
Den norske legeforeningen har derfor bedt alle fagforeningene om å lage en prioritering for behandling, og styret i NFDV har ferdigstilt en foreløpig anbefaling for hud og veneriske sykdommer, som fortløpende må vurderes ut ifra utviklingen av epidemien.
Anbefalingene er veiledende og er tenkt som en hjelp til landets hudleger.
Vanlige prioriteringskriterier
– Alle pasienter og henvisninger må behandles individuelt avhengig av hvor alvorlig sykdommen er og hvordan den påvirker livskvaliteten til den enkelte pasienten. Vi har blant annet ønske om at lysbehandlingstilbudet gjenopptas. Dette så lenge smittevernskravene opprettholdes og med en sannsynlig redusert drift, sier Stangeland.
I anbefalingene fra hudlegeforeningen fremheves det at behovet for helsehjelp hos spesialist i hud og veneriske sykdommer vurderes ut fra de vanlige prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressursbruk. Videre skriver NFDV at det vil være ulik prioritering av pasienter innenfor samme diagnosegruppe fordi det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og morbiditet. Livskvalitet er et viktig parameter i vurdering av prioritet. I tillegg vil lokal kapasitet også ha betydning.
Ellers viser NFDV til Helsedirektoratets prioriteringsveileder.
Her kan du laste ned og lese anbefalingene fra NFDV
Følger utviklingen fortløpende
Den amerikanske hudlegeforeningen (American Academy of Dermatology, AAD) har kommet med en anbefaling ved bruk av biologiske legemidler under koronasituasjonen. Ifølge AAD har ikke Verdens helseorganisasjon (WHO) laget noen retningslinjer for biologisk behandling under pandemien, fordi det ikke er en sikker økt risiko for å bli smittet av Covid-19 for denne pasientgruppen.
Den amerikanske hudlegeforeningen vil følge utviklingen fortløpende, men understreker tydelig at hudpasienter ikke skal stoppe den biologiske behandlingen uten å konsultere sin behandler.
– Anbefalingen fra AAD diskuterer problemstillingen, men gir ikke alle svar. Generelt vil jeg si at den biologiske behandlingen kan fortsette, men slik som ved andre infeksjoner skal man ta kontakt med sin lege dersom man får feber eller andre infeksjonssymptomer. Det blir alltid en individuell vurdering, og de generelle retningslinjer fra Folkehelseinstituttet råder, sier hun.
Her kan du laste ned uttalelsen fra American Academy of Dermatology
Takket ja til ledervervet
Stangeland er spesialist i dermatologi og venerologi og jobber ved Aleris Sykehus på HinnaPark i Stavanger. Tidligere var hun ansatt som overlege ved hudavdelingen ved Stavanger universitetssykehus. I fjor høst valgte hun å takke ja til å bli den nye lederen for den norske hudlegeforeningen i fjor høst fordi hun synes det er et meningsfylt oppdrag og en spennende utfordring.
– Jeg har vært engasjert i ulike styreverv tidligere. Før jeg takket ja til lederstillingen satt jeg allerede i NFDV-styret og hadde fått litt tid å forberede meg. Jeg sitter også som kasserer i styret for Nordic Dermatology Association, NDA så jeg kan ta med meg erfaringer derifra. Jeg tror ledervervet gir meg en faglig videreutvikling både som dermatolog og for meg personlig, sier Katarina Zak Stangeland.
Tilbake
