Psykisk helse

      Sammenhengen mellom hudsykdommer og psoriasisartritt og psykisk helse.

      Hva er psykisk helse?

      Den fysiske helsen handler kort sagt om hva slags tilstand kroppen din er i, mens den psykiske helsen handler om tankene og følelsene dine og om hvordan du har det med deg selv. Fysisk og psykisk helse er tett forbundet, og de påvirker hverandre.

      Vi har alle sammen en psykisk helse. Når vi snakker om psykisk helse, snakker vi om alt fra god psykisk helse og livskvalitet til det vi regner som psykisk uhelse – altså psykiske plager, utfordringer og sykdommer. Hvis du har en god psykisk helse, tenker vi gjerne på at du trives i hverdagen din, at du føler tilhørighet og mening i livet og at du takler vanlige utfordringer som måtte dukke opp.

      De fleste av oss opplever at vår psykiske helse varierer gjennom livet. Hvis du opplever psykiske utfordringer som varer over flere uker og som påvirker i stor grad evnen din til å fungere i hverdagen, bør du kontakte helsetjenesten. Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Omtrent 25 prosent vil oppleve å få en angstlidelse, og 20 prosent vil få en depresjon.

      Kilde: Helsenorge

      Illustrasjon: Silje Amundsen Faugli

      Illustrasjon: Silje Amundsen Faugli

      Hudsykdommer og psykisk helse

      Å ha en hudsykdom er mye mer enn utslett, sår og tørr hud. Mange lever godt med huden sin, men det er ikke uvanlig å kjenne på negative følelser. Hvis du har en hudsykdom, øker også sjansen for å oppleve psykiske utfordringer. Studier viser at personer med en hudsykdom har en høyere risiko for å få angst og depresjon.

      Forskning viser også at personer med hudsykdommer kan oppleve stigmatisering og diskriminering på grunn av sykdommen sin. Enkelte kjenner kanskje på skam og lav selvfølelse og isolerer seg. Det kan også være vanlig for personer med en hudsykdom eller psoriasisartritt å oppleve utfordringer knyttet til seksualitet, samliv og intimitet.

      En europeisk forskning om hudsykdommer og livskvalitet fra 2019 viser at en hudpasient har 2,2 ganger høyere risiko for å få angst sammenliknet med en person av samme alder, kjønn og økonomi uten en hudlidelse. Dessuten har personer med hudsykdommer 2,4 ganger høyere risiko å få depresjon enn normalbefolkningen.

      Funn i studien viser også at norske hudpasienter har 6,3 ganger høyere risiko for depresjon enn hudpasienter fra andre europeiske land, og 4,5 ganger høyrere risiko for angst.

      Kilde: The psychological burden and life quality in patients with skin disease: A European study in dermatological patients

      Har det noe å gjøre med biologi?

      Forskning tyder på at biologiske faktorer kan spille en rolle ved psykisk uhelse når du har en hudsykdom.

      Vi vet at ubehag, smerter, svie og kløe forårsaket av en hudsykdom, har negativ innvirkning på den psykiske helsen og kan føre til angst og depresjon. Stigmatisering, skam og isolasjon bidrar også negativt. Psykiske lidelser som angst og depresjon blir også sett på i dag som følgesykdom (komorbiditeter) av hudsykdommer og psoriasisartritt.

      Det er påvist at biokjemiske stoffer som er økt ved inflammasjon, kan påvirke den mentale helsen. Når en betennelsesprosess starter, sendes signaler til hjernen som går gjennom både blodet og nervene. Disse signalene er delvis ment å regulere betennelsesaktiviteten og adferden for å øke sjansene for bedring. Dette har kanskje utviklet seg fra behovet for å beskytte seg mot infeksjoner, men disse signalprosessene til hjernen oppstår også ved ikke-smittsomme sykdommer. Hovedeffekten av disse signalprosessene er at aktivitetsnivået reduseres, og man blir mindre motivert til å bevege seg eller ha sosial kontakt. Man mister litt motivasjonen for å gjøre ting man vanligvis liker, fordi man prøver å unngå ubehag.

      Det er kjent at belastningen på livskvaliteten ved å ha en hudsykdom, kan føre til at man ikke føler seg bra. Selve belastningen ved lokalbehandling, som for eksempel smøring av kremer og salver, kan også føre til redusert livskvalitet. En annen forklaring kan være inflammasjonen og at den direkte påvirker biologien i hjernen. Kan man få vondt i kroppen på grunn av en inflammasjon, så kan man få problemer med humøret. Det kan også kanskje være en kombinasjon av begge deler.

      Stress kan ha negative følger og føre til fysiske og psykiske plager. Stress kan også være en biologisk faktor ved en hudsykdom når cytokiner* og kortisol** skilles ut i større mengder ved stress. Og celler som deltar i betennelsesprosesser er ekstra følsomme for noen av disse biokjemiske stoffene og kan dermed forverre eller utløse inflammatoriske sykdommer.

      Når du opplever stress, kan huden påvirkes. Det frigjøres betennelsesfremmende stoffer i kroppen, og det kan resultere i utbrudd av eksem og psoriasis og andre inflammatoriske hudsykdommer, men også flassende eller kløende hud og hodebunn. Stress anses derfor som en trigger for psoriasis, atopisk eksem og kronisk urtikaria (elveblest).

      Dessuten kan daglige smerter, kløe, svie eller brenning i huden være kronisk stressende for kroppen. Stress kan også påvirke muskler og skjelett. Stress kan føre til forandringer i blodårene dine, og det kan gi spenningshodepine og migrene. Hodepinen kan også forverres av muskelspenninger, som er vanlig ved stress.

      *Cytokiner er ifølge Store medisinske leksikon signalmolekyler som produseres av blant annet immunceller (hvite blodceller) og spiller en viktig rolle i betennelsesreaksjoner. Noen cytokiner øker graden av betennelse, mens andre senker den.

      ** Kortisol er ifølge Store medisinske leksikon det viktigste glukokorikoidet hos mennesker og kalles ofte for «stresshormon» på grunn av rollen det spiller i kroppens stressrespons. Kortisol påvirker vevenes opptak og forbruk av glukose, og det kontrollerer immunforsvaret.

      Kilder: Hud & helse, Psoriasistidningen og Flora Balieva, overlege ved Hudavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus.

      Illustrasjon: Silje Amundsen Faugli

      Hva kan jeg gjøre for å få det bedre?

      I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve symptomer på angst, uro og nedstemthet. Dette er helt normalt. Å oppleve slike symptomer er ikke det samme som å ha en psykisk lidelse. Hvis symptomene blir langvarige, sterkere eller de hindrer deg i å leve et normalt liv, er det viktig å be om råd og hjelp. Ta kontakt med fastlegen din. Fastlegen kan også henvise til annet helsepersonell eller til et tilbud som kan være aktuelt for deg. Det er lurt å oppsøke hjelp tidlig.

      Helsenorge.no deler inn psykiske vansker i tre alvorlighetsgrader:

      • Milde og kortvarige vansker (lettere plager): Ved lettere plager kan du få hjelp fra for eksempel fastlegen din. Mange vil også klare å komme seg ut av dette på egen hånd eller ved å snakke med noen de stoler på
      • Kortvarige alvorlige vansker og langvarige mildere vansker (moderate plager): Ved moderate plager kan det være behov for utredning og behandling ved sykehus eller distriktspsykiatrisk senter (DPS). Da vil du trenge en henvisning fra fastlegen din.
      • Alvorlige og langvarige vansker (alvorlige plager): Ved alvorlige plager vil de fleste ha behov for et forløp der flere instanser er involvert, for eksempel et tverrfaglig samarbeid mellom kommunen, fastlegen og de spesialiserte sykehustilbudene.

      Kilde: Helsenorge.no/psykisk-helse

      Illustrasjon: Silje Amundsen Faugli

      Noen verktøy

      Internasjonal forskning viser at hva vi gjør, er av stor betydning for hvordan vi trives i hverdagen. Hverdagsglede er den psykiske helsens «fem om dagen» og kommer fra «Five Ways to Wellbeeing», som ble utviklet for britiske helsemyndigheter. De fem grepene bygger på forskning og er universelle. De er konkrete og aktuelle for alle.

      1. Vær oppmerksom: Oppmerksomhetstrening bedrer immunforsvaret vårt og gir økt glede. Det kan redusere stress og forebygge depresjon.
      2. Vær aktiv: Regelmessig fysisk aktivitet gir økt livskvalitet for alle, uansett alder. Trening utløser endorfiner som øker velvære og reduserer stress.
      3. Fortsett å lære: Livslang læring gir økt livskvalitet og motstandskraft. Læring endrer hjernen! Hver gang du lærer noe nytt, dannes nye koblinger. Nye spor i hjernen gjør at du kan bryte vaner og mønstre.
      4. Knytt bånd: Sosiale relasjoner er bra for din psykiske helse, og det fungerer som en buffer mot psykisk uhelse.
      5. Gi: Livskvaliteten blir høyere når du har en følelse av mening og bidrar i samfunnet. Det å gi, aktiverer områder i hjernen som er ansvarlig for lykke, belønning og velvære.

      Du finner mer informasjon om de fem grepene på nettsiden psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/ til Rådet for psykisk helse.

      Her kan du ta kontakt

      Rådgivning hos Psoriasis- og eksemforbundet (PEF):

      Mental Helse:

      Kirkens SOS:

      For barn og unge:

      • Alarmtelefonen for barn og unge (barnevernets døgnåpne svartjeneste): Ring 116 111 eller gå inn på nettsiden 116111.no for å chatte, sende sms eller skrive e-post.
      • Kors på halsen (drevet av Røde Kors): Ring 800 333 21 eller gå inn på nettsiden korspåhalsen.no for å chatte eller skrive e-post.
      • SnakkOmPsyken.no (chattetilbud drevet av Blå Kors): 380 20 273 (sentralbord) eller chat-senter@blakors.no

      Mer informasjon

      Informasjonen er hentet fra Psoriasis- og eksemforbundets temahefte "Mer enn bare hud. Sammenhengen mellom hudsykdommer og psykisk helse". Medlemmer i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) og PEF-ung kan bestille temaheftet gratis.

      Her kan du bestille temaheftet.