Seksuell helse

Kronisk sykdom kan påvirke seksuell helse i negativ retning. Det betyr ikke at den seksuelle helsen vil forbli dårlig. Det er normalt å kjenne på endringer i seksualitet når du har en kronisk hud- eller leddsykdom. Samtidig er det viktig at du vet hva du kan gjøre selv, og hvordan du kan få hjelp til å mestre seksuelle utfordringer.

Sammenhengen mellom seksualitet og hudsykdom er kompleks. Viktige faktorer som spiller inn, er grad av smerte, kløe, depresjon og angst. Andre faktorer påvirkes av om en er i et stabilt forhold eller ikke. Alle disse faktorene er anerkjent i det dermatologiske fagmiljøet.

Takk til Stiftelsen Dam for støtte til denne siden. Takk også til Flora Balieva, Siv Gamnes og Astrid Blikstad for engasjement og faglige bidrag.

     Illustrasjon: Anna Granqvist

Seksualitet

Begrepet «seksualitet» er mer enn begrepet «samleie». Seksualitet er et grunnleggende menneskelig behov. Derfor er det viktig at vi har kunnskap om hva det egentlig er. ­Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer seksualitet som «[...] et sentralt aspekt ved det å være menneske gjennom hele livet, – som omfatter sex, kjønnsidentiteter og roller, seksuell legning, erotikk, nytelse, intimitet og reproduksjon.

Seksualitet oppleves og uttrykkes i tanker, fantasier, ønsker, tro, holdninger, verdier, atferd, praksis, roller og relasjoner.» Definisjonen til WHO forteller oss at alle mennesker har en seksualitet, men at seksualitet oppleves og praktiseres på ulike måter for den enkelte. Det er normalt at seksualitet for meg ikke er det samme som seksualitet for deg. 

Seksuell helse

God helse er sammensatt og handler om mer enn fravær av sykdom og lidelse. Seksuell helse kan defineres som fysisk, mentalt og sosialt velvære knyttet til seksualitet. Når vi snakker om helse på denne måten, tar vi utgangspunkt i hele mennesket. Det vil si at det handler om både kropp og sinn. Hvordan vi mestrer utfordringene i hverdagen og livet gir oss, påvirker hvordan vi opplever vår egen helse. Blant personlige ressurser som påvirker helsen vår, er seksualiteten og vårt forhold til den. God seksuell helse er en ressurs som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter i livene våre.

Visste du at Helse- og omsorgsdepartementet har en egen strategi for å ivareta seksuell helse i Norge? Strategien er fra 2017 og heter «Snakk om det!». 

                   Illustrasjon: Anna Granqvist

Seksuelle rettigheter brukes om menneskerettigheter som ivaretar seksuell og reproduktiv helse. Det betyr at det tilbys trygge graviditeter og fødsler, forebygging og behandling av seksuelt overførbare sykdommer, seksualitetsundervisning og familieplanlegging, prevensjon og trygg abort. Det handler også om retten og muligheten til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

Alle har en seksualitet, uavhengig av sykdom, funksjons-nedsettelse, alder, kjønn, orientering eller kultur. Alle har rett til å leve ut sin seksualitet trygt og åpent.

Begrepet seksuelle rettigheter er omstridt internasjonalt, men har bred støtte i Skandinavia og store deler av Europa. Ikke minst står seksuelle rettigheter nå sterkere i Norge. Fra norsk side innebærer seksuelle rettigheter at alle, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet, skal kunne bestemme fritt over egen kropp og seksualitet, fri fra tvang og diskriminering.

Vil du lære mer om seksuelle- og reproduktive rettigheter kan du lese mer på WHOs nettside om temaet: srhr.org 

Behovet for kroppskontakt og intim nærhet blir ikke borte, selv om man har funksjonsnedsettelse eller lever med kronisk sykdom. Seksuelle behov forsvinner ikke i takt med økende alder. Seksualiteten følger oss alle gjennom hele livet.

Barn

Mennesker er seksuelle fra livet begynner til livet slutter. Grunnlaget for god seksuell helse legges allerede tidlig i små-barnsalder. Barn sin seksualitet handler først og fremst om å bli kjent med sin egen kropp. Barn oppdager og utforsker kroppen sin. Barn stiller ofte spørsmål om kropp, kjønn og reproduksjon allerede fra de er 3-4 år gamle. Kunnskap om kropp, følelser og relasjoner er viktige forutsetninger for barna sin utvikling. Kunnskapen de får, legger grunnlaget for en helsefremmende livsstil og valg senere i livet. Forskning viser at jo tidligere barn lærer om – og får et språk knyttet til – egen kropp, blir det lettere for barna å sette grenser for seg selv og andre.

Ungdom

Puberteten er en spennende tid hvor mye skal utforskes og identitet bygges. Vi vet ikke hvem vi er og hvem vi skal bli, før vi vet hva vi liker og ikke liker. I ungdomsårene er vi opptatt av tilhørighet og erkjennelse fra våre jevnaldrende. I puberteten blir kroppen seksuelt voksen og de seksuelle behovene kan kjennes sterkere. Voksne kan tro at dersom ungdom vet mer om sex, vil dette føre til at ungdommene debuterer tidligere. Forskning viser det motsatte, at jo mer ungdom vet om seksualitet og seksuell helse – desto lettere er det for ungdommen å ta kloke og gode valg for seg selv. Derfor er god kvalitet på seksualundervisning i grunnskolen viktig.

Illustrasjoner: Anna Granqvist.

Voksne

I voksen alder blir vi bedre kjent med vår seksuelle identitet. Seksuelle relasjoner skapes og avvikles. Kjærlighetsforhold kan være korte eller lange. Noen ønsker å få barn med sin partner, mens andre ønsker ikke å få barn. Enkelte kan ikke få barn.

Eldre

I vårt samfunn er det en kjent oppfatning at seksualiteten betyr mindre etter hvert som man blir eldre, men stemmer dette? Det finnes studier som viser at eldre rapporterer mer seksuell nytelse enn da de var yngre. At eldre opplever mer seksuell nytelse kan ha sammenheng med at de har en veletablert seksuell identitet, føler seg tryggere på seg selv og har lang seksuell erfaring. Eldre har naturlig nok en seksualitet og verdsetter også denne siden av livet for å oppnå intimitet og dyrke nære emosjonelle forhold.

Indirekte konsekvenser

«Seksuelle problemer ved kroniske sykdommer er relativt vanlig, men ikke nødvendigvis knyttet direkte opp mot de utfordringene selve sykdommen eller plagen gir. Det kan være indirekte konsekvenser, som for eksempel det å føle seg mindre tiltrekkende eller være redd for smerter eller at plagene skal forverres.

På hvilken måte og i hvor stor grad seksualiteten påvirkes, er selvsagt avhengig av hvor alvorlig tilstanden er, og hvordan personen er rammet. Det er også avhengig av ens egen og en eventuell partners forståelse og holdning til det hele.»

Siv Gamnes, sexolog (NACS) 

          
          Illustrasjon: Anna Granqvist

«Sexologi er et tverrfaglig fagfelt. Det betyr at de som studerer sexologi, har ulike grunnutdannelser i bunnen. En sexolog er en fagperson som skal kunne forstå, veilede og bidra til bedring for mennesker som har seksuelle utfordringer.

Informasjon om hvilke muligheter og begrensninger som fins, hva som hemmer og hva som fremmer seksualiteten. Ofte er det tilstrekkelig med enkle råd om prestasjonsnivå, samleie-stillinger og avdramatisering av situasjonen, mens noen har fått store utfordringer som krever terapi.»

Siv Gamnes, sexolog (NACS) 

Fakta om sexologi

• Sexologi er ingen anerkjent medisinsk spesialitet i Norge
• Sexolog er en ubeskyttet tittel – som vil si at alle kan kalle seg det
• NACS står for Nordic association for clinical sexology
• Du finner oversikt over NACS autoriserte sexologer i Norge på nettsiden finnensexolog.no

Det kan være lurt å snakke med noen du stoler på, dersom du opplever at du er mye lei deg, engstelig eller unngår mennesker du egentlig liker å være sammen med. Hvis du ikke klarer å delta på aktiviteter som er viktig i din hverdag fordi du har plager med huden, opplever stress, bekymring og tunge tanker, er det viktig at du forteller det til noen, som for eksempel fastlegen eller hudlegen din.

Hvordan kan jeg få hjelp?

Dersom du trenger å snakke med noen du ikke kjenner personlig om seksualitet, kan du snakke med ulike typer helse-personell om dine opplevelser. Er du ungdom, kan du for eksempel snakke med helsesykepleier på skolen din.

Det kan være lurt å skrive ned momenter du ønsker å ta opp som er viktige for deg. Har du takket nei til en romantisk date du egentlig hadde veldig lyst til å gå på? Har du følt på skam eller stigma? Eller tenkt at det er vanskelig å vise frem kroppen på grunn av utslett og sår? Skriv det ned!

– Snakk med hudlegen 

Hudleger bruker kvalitetssikre skjemaer for å vurdere livs-kvalitet ved hudsykdom sammen med pasienten. To av spørsmålene i det anerkjente DLQI-skjemaet (Dermatology Life Quality Index) spør om hvor mye hudtilstanden forårsaker seksuelle problemer og / eller problemer med partner. Hudleger kjenner godt til at hudsykdom kan påvirke seksualiteten. Derfor er det ingen grunn til å unngå å nevne slike problemer for hudlegen sin. Vi ser frem til nye studier som ser mer spesifikt på den komplekse sammenhengen mellom hudsykdom og seksualitet.» Flora Balieva

Helsehjelp du kan kontakte

• Helsesykepleier 
• Fastlege 
• Dermatolog (hudlege)
• Sykepleier         
• Sexolog   
• Psykolog

Organisasjoner som jobber for seksuell helse

• sexogsamfunn.no
• foreningenfri.no
• skeiveverden.no
• sexogpolitikk.no