Råd og tips
Her finner du en oversikt over flere rettigheter du har som kronisk syk.
Sykepenger
Det er ulike regler som gjelder hvis du blir sykmeldt og trenger å få utbetalt sykepenger. Fastlegen eller legen som sykmelder deg, skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til å være borte fra arbeid. De aller fleste fastlegene kan gi deg digital sykmelding, og den finner du på nav.no, og så kan du sende sykmeldingen til arbeidsgiveren din. Hvis du er i jobb når du blir syk, har du normalt rett til sykepenger. Det er ulike regler, og det er avhengig av hva slags arbeid du har eller hvilken situasjon du befinner deg i.
Les mer:
https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Sykmeldt%2C+arbeidsavklaringspenger+og+yrkesskade
Kronisk syk arbeidstaker
Hvis du har en kronisk sykdom og det er en stor sjanse for stort sykefravær, kan du som arbeidstaker eller arbeidsgiver søke om at NAV dekker sykepengene. Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan søke, og hvis NAV innvilger søknaden, kan arbeidsgiveren kreve å få sykepengene refundert for alt sykdomsfravær uansett diagnose.
Les mer:
https://www.nav.no/no/Bedrift/Oppfolging/Sykmeldt+arbeidstaker/Sykepenger/kronisk-syk-arbeidstaker
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Poenget med ordningen med arbeidsavklaringspenger er at du skal sikre deg inntekt i en periode du er syk og trenger hjelp fra NAV for å komme i arbeid. For å ha rett til denne ordningen, må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Det går an å være sykmeldt og motta sykepenger inntil ett år. Etter det kan det bli aktuelt å motta arbeidsavklaringspenger (APP), og den kan du motta hvis du fortsatt er syk. Du kan også ha rett på arbeidsavklaringspenger, hvis du er tilbake i jobb, men blir syk igjen og har brukt opp sykepengerettighetene dine.
For å ha rett på sykepenger, må du ha vært arbeidsufør i 26 uker. Når det er aktuelt å vurdere om du har rett til AAP, lager NAV sammen med deg en arbeidsevnevurdering. Det er en helhetlig vurdering av dine muligheter og begrensninger i arbeidslivet. Men for i det hele tatt å få en slik vurdering, må arbeidsevnen din være redusert ned med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade.
Uføretrygd
Hvis du har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdommen din, kan det være aktuelt for deg å få uføretrygd. For å ha rett til å få uføretrygd må du som hovedregel oppfylle disse vilkårene:
- Du må være mellom 18 og 67 år.
- Du må ha vært medlem av folketrygden i de siste tre årene før du ble syk.
- Sykdom og / eller skade må være hovedårsaken til at inntektsevnen din er nedsatt.
- Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være gjennomført.
- Inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom og/eller skade.
Poenget med uføretrygd er at personer som har fått sin inntekt varig nedsatt på grunn av sykdom. Det er inntekten din de siste årene før du ble syk som beregner uføretrygden din. Hvis det er slik at du har hatt lav eller ingen egen inntekt, så har du rett til å få en minsteytelse.
I tillegg til uføretrygden kan du ha rett til å få en uføreytelse fra en tjenestepensjonsordning. Eksempler på det er Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Selv om du har uføretrygd, opparbeider du deg rett til alderspensjon.
Les mer:
https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd
Medisin
Hvis du har en alvorlig sykdom, kan det hende at staten kan dekke delvis dine utgifter til legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Når legen forskriver forhåndsgodkjent medisin eller forbruksmateriell, trenger du som pasient normalt bare å betale en egenandel som teller med i opptjeningen til frikort for helsetjenester.
Men om legen din mener at du har krav på medisin som ikke er forhåndsgodkjent på blå resept, kan legen søke Helfo om dekning av utgiftene. Helfo vurderer da om vilkårene for dekning på blå resept er oppfylt.
Les mer:
https://helsenorge.no/legemidler/blaresept
Hjelpestønad
Hvis du har behov for langvarig, privat pleie og tilsyn på grunn av sykdom, kan du ha rett på ordningen hjelpestønad. Du må trenge hjelp til personlige gjøremål som friske mennesker ikke trenger hjelp til, og hjelpebehovet ditt må også omfatte stimulering, opplæring og trening. Men du kan derimot ikke motta hjelpestønad til praktisk bistand som matlaging, til å rydde, vaske eller gjøre innkjøp. Og pleien eller tilsynet må bli utført av privatpersoner som for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger eller naboer.
Les mer:
https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad/hjelpest%C3%B8nad
Grunnstønad
Som kronisk syk går det an å søke om grunnstønad for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdommen din, og det er utgifter som ikke friske personer har. Ekstrautgifter defineres som løpende utgifter som er kommet etter at du er blitt syk og som du ikke hadde tidligere. NB: Medisinutgifter dekkes ikke av grunnstønadsordningen.
Les mer:
http://www.hudportalen.no/dine-rettigheter/grunnstoenad#642
https://www.nav.no/no/Person/Familie/Grunn+og+hjelpestonad
Særfradrag
Hvis du har store kostnader på grunn av varig sykdom eller svakhet, kan du ha rett på særfradrag. Dette må på forespørsel kunne dokumenteres med legeattest. Stortinget har vedtatt en overgangsregel om å fase ut særfradraget for store sykdomskostnader som vil gjelde inntil ny ordning er vedtatt.
Les mer:
På hudportalen.no: http://www.hudportalen.no/dine-rettigheter/saerfradraget#645
På skatteetaten.no: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/familie-og-helse/sykdomsutgifter/sarfradrag-for-store-sykdomstutgifter-fases-ut-fra-og-med-inntektsaret-2012/
Hjelpemidler
Hvis du på grunn av din sykdom har nedsatt funksjonsevne, kan du søke NAV om hjelpemidler. Poenget med et hjelpemiddel er å bidra til å løse praktiske problemer.
Les mer:
https://www.nav.no/hjelpemidler
Økonomisk sosialhjelp
Hvis du sliter økonomisk slik at du ikke har mulighet til å skaffe egne midler til det aller nødvendigste, kan du ta kontakt med NAV-kontoret i kommunen eller bydelen din. Dette kan gjelder hvis du for eksempel trenger du hjelp i en nødsituasjon for å dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode for å betale mat, hygiene artikler og reiseutgifter – eller kanskje har du ikke mulig til å betale strømregningen.
Les mer:
https://www.nav.no/sosialhjelp/
Bostøtte
Hvis du sliter med å betale husleien eller boliglånet ditt på grunn av at du er blitt kronisk syk, kan du ha rett på bostøtte hos Husbanken.
Du kan få bostøtte hvis:
- Du er over 18 år og ikke er i førstegangstjeneste
- Du er under 18 år og har barn
- Du bor i egen bolig med egen inngang, eget bad og toalett, kjøkkenløsning og mulighet for hvile
- Inntekten og formuen din er under øvre inntektsgrense
Du kan søke om bostøtte elektronisk, og søknadsfristen er den 25. i hver måned.
Les mer:
https://husbanken.no/
Skattebegrensning
Hvis du ufrivillig lever på svært lave inntekter over flere år, kan du ha mulighet til å betale mindre i skatt. Det er få som får innvilget skattebegrensning, men det er ingen nedre inntektsgrense som gir denne retten. Skattebegrensning ved liten skatteevne er en behovsprøvd unntaksregel, og det må vurderes fra år til år om du oppfyller vilkårene for dette. Det er heller ikke sikkert at du oppfyller vilkårene det ene året, selv om du har fått det tidligere.
NB: Ordningen med skattebegrensning er ikke for deg med midlertidig lav inntekt, altså i omtrent 1-3 år).
Les mer:
https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skattemelding/finn-post/1/5/12/?11808=0
Gjeldsordning
Hvis du virkelig sliter med å betale regningene dine, går det an å søke Namsmannen om å få opprettet en gjeldsordning. Ta kontakt med Namsmannen for mer informasjon. Det går også an å ta kontakt med NAV for å få råd og hjelp. Det er gratis om å be om denne hjelpen.
Les mer:
https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/gjeldsordning/soke-gjeldsordning/
Tannlegeutgifter
Tannbehandling for barn er gratis i den offentlige tannhelsetjenesten. Voksne betaler i utgangspunktet selv, men det finnes unntak. Hvis du er kronisk syk, kan det hende du har krav på støtte fra Helfo. Dette vurderer tannlegen din. Det er flere tilfeller som kan gi deg rett til denne støtten. Hvis for eksempel lider av munntørrhet eller har sterkt nedsatt evne til egenomsorg på grunn av sykdommen din, kan det hende du kan få dekket tannhelseutgifter.
Les mer:
https://helsenorge.no/betaling-for-helsetjenester/hvem-betaler-tannlegeregningen-din
Utgifter til salver, kremer og oljer
Folketrygden gir mulighet til å få dekket utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer som er til bruk av betydelige og kroniske hudlidelser. Dette gjelder også bandasjemateriell. Produktene må ikke ha vært kjøpt på apotek. Det må foreligge en erklæring fra hudlege for å søke om å få dekket disse utgiftene. Det er § 5.22 i Folketrygdloven som åpner for at du kan få støtte til spesielle formål, herunder utgifter tilknyttet din sykdom.
Les mer:
https://lovdata.no/nav/rundskriv/r05-22#ref/lov/1997-02-28-19/§5-22 (se spesielt teksten under overskriften «Hudlidelser». Lurer du på hvor mye som dekkes, se innledningen.)
Kilder: Atle Larsen, juridisk rådgiver ved Rettighetssenteret til FFO Inger-Tove Jentoft van de Vooren, rådgiver ved DPS nordre Østfold, Moss.
Foto: iStock
